Jeg har sagt opp jobben min!

platform-station-concrete

Jeg sa opp jobben min 1. januar med tre måneders  oppsigelsestid. Hvor går veien videre?

Kan forskning om jobbskifte fortelle meg noe nyttig i så henseende? Jeg  forsøker å finne ut av det, og finner raskt ut at å skaffe seg «en jobb» – er ikke lenger nok! Nå skal det skapes en jobb, og skapes et liv.

Jeg skal rett og slett designe mitt eget liv. Men er det ikke dette jeg kontinuerlig holder på med?

Nye jobbtrender forteller at jeg nå kan jobbe fra hvor jeg vil, og vi vil gå vekk fra at «sjefen» må se oss. Dette betyr vel mer «hjemmekontor» (Remote-workers). Akk og ve, så herlig fleksibelt! Gode toner i mine ører.

Videre, fremfor alt, leser jeg at jeg nå skal finne min lidenskap, sette mål, nå dem, deretter sette nye mål – og ikke nok med dette, parallelt her skal jeg også takle motgang, og snu motgang til medgang.  (Sistnevnte er  i grunnen det jeg fokuserer på for tiden, så den kjøper jeg lett).

Nye jobbtendenser fører til samfunnsmessige konsekvenser;  umotiverte medarbeidere produserer mindre, er oftere syke og har flere konflikter.  Visste vi det ikke. Arbeidsgivere hør! Vær fleksible!

Forskning viser, at unge generasjon Z’ere (14 – 24 år) forventes å ha en 10-14 jobb, innen de fyller 38 år! Spennende tanke, men dèt toget har  gått for meg, eller?

 

Trender og tendenser viser at de unge som inntar arbeidslivet kan forvente seg  fleksibilitet, frihet og faglig utvikling – samtidig som de er fylt av mål og lidenskap. Jeg hiver meg på samme tog jeg, baner meg i vei, før «dørene lukkes».

Vi går altså  inn i nye tider, nye måter å arbeide, tenke og leve på. Og undersøkelser har nå vist at mennesker som kjeder seg på jobb og ikke brenner for det de holder på med lever kortere, enn de som kjenner på lidenskapen sin.  Her er det bare å begynne å kartlegge! Eller designe! Design ditt liv leser jeg, og forundres i grunnen ikke så mye over dette. (Jeg har i en to års periode jobbet med et tverrfaglig prosjekt (Bibliotek/Folkehelse) hvor vi nettopp brukte «design thinking metoden». Så ja, hvorfor ikke bruke samme metode på mitt eget liv).

Fryd! Les her:  Fremtiden tilhører mangfoldet og indivduelle former å leve og arbeide på! Dette klinger godt, plass for alle, vekk fra den homogene tanken, vekk fra det strømlinjeformede. Her er det rom for både deg og meg.

Spørsmålet er bare – hvordan passer dette inn i Norge? Vestfold? Sandefjord?

Men altså, Livsdesign. Livsdesign handler mer om hverdagen enn kun dine store og vidløftige mål mot arbeidslivet.  Her i Norge bør det nok være mulig å få til en variant av denne nye, allsidige trenden. Her trenger man tross alt ikke ha en 70 timers arbeidsuke for fremstå som vellykket, ei heller tjene så godt at dyre klokker og diamantringer må være på plass.
Mens i USA og flere steder i Asia, Afrika, Midtøsten og Latinamerika,  er statussymbolet stadig diamantringen, klokken,  huset, bilen og jobben. Her vil livsdesign være en stor omveltning, la oss følge med.

Nå i  denne tidsalderen vil vi ha vår frihet tilbake, ikke til å arbeide mindre, men ha mer innflytelse på hvor vi arbeider og hvem vi arbeider med, vi er også opptatt av å vite hvorfor vi skal gjøre det vi gjør. Dette er da virkelig positivt er det ikke? Det spørs bare om mine eventuelle fremtidige arbeidsgivere er helt her. Akk. Det er så mange måter å leve et liv på, bygge en solid karriere og et godt liv. Kun fantasien stopper deg! (Så var det fantasien da…).

Livsdesign. Livet. Om å nyte livet.  Ikke bare trå ut av komfortsonen. Så altså  livsdesign handler om at jeg designer min hverdag til å være noe jeg liker og  som jeg  fungerer optimalt i.  Lykken finnes i hverdagen. Ah! Den  ultimative selvrealisering?  Er ikke det litt patetisk da? Å være tilfreds og fornøyd, nei, det høre jo helt supert ut, spør du meg. Og det er jo slik at selv om jeg har oppnådd mye i livet mitt, så behøver jo ikke det å bety at jeg ikke kan ha ønske om å gjøre noe annet, noe mer! Kjenner du deg igjen?

Hva er mine ambisjoner? Hvorfor har jeg  dem? Hva driver meg? Hvor kommer min indre motor fra? Hvem og hva  er det som engasjerer meg? Dette er spørsmål jeg bør starte med.

Jeg leser at i en undersøkelse i USA angret fire av fem på hva de ikke hadde gjort, altså ikke på hva de har gjort. Let the show begin!

I alle fall skal jeg ta frem store ark, tusjer, post it lapper og la tankene fly, mens jeg starter å designe mitt liv.

Lenge leve «Design thinking» Nå skal jeg designe mitt liv!

Om meg

Kilder: Takk til Soulaima Gourani for å fortelle meg om disse fremoverlente tanker

Vær raus

pexels-photo-206336.jpeg

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er raushet med ønske om se på hvordan raushet kan gi bedre helse. På sosiale medier vil hashtag èn #værraus brukes, mange ulike elementer vil kunne knyttes til denne kampanjen. En faktor ved å være raus kan være å gi av sin tid til noen som trenger det. Jeg er ambassadør for Verdensdagen og vil i dette innlegget skrive  om ensomhet. Jeg gir deg også boktips om 12 bøker som på forskjellig vis tar opp ensomhet. Jeg tenker at å gi av sin tid og forsøke å nå frem for  gjøre en endring for en som er ensom kan være et raust og godt sted å begynne, både for deg selv og de andre.

Det er mange myter om ensomhet. Myter som at det er flere menn enn kvinner som er ensomme, myter om at det er spesielt skandinavere som er ensomme, myter om at det er flere ensomme nå enn før, flere ensomme nå fordi flere bor alene.

Dette stemmer ikke,  men derimot stemmer det at ensomhet kan være et alvorlig problem for dem som rammes. Ensomhet er skambelagt. Ensomhet har en sterk følelse av tristhet i seg. Ensomhet er smertefullt følelse og en føler mangel på nærhet til andre.

 

Nå omtalte jeg den kroniske ensomhetsfølelsen. Fordi vi er flokkdyr, blir ensomhetsfølelsen så tydelig når vi er i et rom fylt av mennesker hvor man ikke har en spesiell forbindelse med noen.

Mennesker har iboende behov for kontakt med andre helt fra vi er små, det sier seg jo selv at vi ikke alltid  kan få dekket dette behovet når vi  ønsker det, så ensomhetsfølelsen er vi vel alle kjent med. Dette er kanskje den forbigående ensomhetsfølelsen, som er vond der og da, men heldigvis glir den over – for de fleste.

Ensomhetsfølelsen er din egen følelse, den handler om hvordan du opplever ditt forhold til andre.

Det er flere undersøkelser om eldre og ensomhet, resultatene her er så sprikende og det har vist seg at det er vanskelig å gjennomføre kvalitative studier. Epidemiologiske studier tilsier at ensomhet ikke mer utbredt enn tidligere, på tross av at ensomhet får mye mer oppmerksomhet nå enn tidligere. Storbritannia har fått Ensomhetsminister, noe jeg synes er helt fantastisk, og Norge har fått en eldreminister,  som helt sikkert har ensomhet blant eldre på agendaen. Det er også rundt juletider stort fokus på «de ensomme», som kampanjen til Kirken bymisjon «Gled en som gruer seg til jul», «Jeg er ENsom bryr meg-kampanjen til Røde Kors og lignende.

Ungdataundersøkelsen i fjor, 2017, viser at andelen unge som kjenner på ensomhet aldri har vært høyere.  I Vestfold kom det frem at over 1.500 elever på ungdomsskoletrinnet føler på ensomheten. Det er mange. Og det krever god innsikt og forståelse for å si noe mer om disse tallene, men slik vi leser tallene er det ikke i hvert fall ikke positivt. Vi kan spørre oss om  ungdom i dag har samme begrep på følelse av å være ensom som den som spør. Begrepsforståelse vil alltid være viktig i slike undersøkelser.

Jeg behøver andre, og jeg behøver også å behøves av andre.

Hvordan kan ensomme mennesker bli mindre ensomme? Ensomhet over lengre tid kan videre føre til depresjon, så dette bør jo være et viktig forebyggende arbeid.  Hva er naturlige møtesteder for ensomme? Hvilke tiltak kan rettes? Hjelper de tiltakene som er opprettet? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan henvender man seg til ensomme? Kom gjerne med kommentarer i kommentarfeltet hvis du har noen tanker om dette.

Bøker jeg har lest med tema ensomhet, som jeg anbefaler:

Ved å lese er du raus med deg selv i form av egentid, glede og kunnskap. Å lese om ensomhet gir god innsikt i emnet.

«Ensomheten i Lydia Ernemans liv» Rune Christensen (Forlaget Oktober). Nydelig bok som skildrer ensomhet, på godt og vondt.  «Inne på soverommet krøp hun hutrende inn under dynen. Selv om det ganske sikkert bare var snakk om en sommerinfluensa, kom det over henne hvor mye hun ønsket at noen var hos henne. Hun var på det rene med at ensomhet ikke nødvendigvis var et onde.» 

«På vegne av venner» Kristoffer Schau (Forlaget Oktober). Tankevekkende og viktig bok i essayform der Kristoffer Schau følger begravelser der det avisannonsen er signert «på vegne av venner». Der det ikke er noen som tilrettelegger begravelsen. Kristoffer Schau følger begravelsene i fullt alvor og deler sine refleksjoner.

«Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» Kjersti Annesdatter (Forlaget Oktober) Trist og hjertevarm roman  om Mathea som kjenner på en sterk ensomhet. Humor og sårhet går side om side og vi følger Mathea som ser tilbake på et liv, mens hun tenker på døden. 

«Hviskeren» av Karin Fossum (Cappelen Dam). Mørk, intens og langsom krim om ensomme Ragna Riegel, hvor vi også møter politibetjenten Konrad Sejer i et langt avhør av Ragna. Ragna blir ikke bare oversett av menneskene rundt seg, hun blir heller ikke hørt, hun kan bare hviske. 

Thomas F`s siste nedtegnelser til almenheten Kjell Askildsen (Forlaget Oktober). To lange noveller, vakre og innsiktsfulle – om den eldre, ensomme Carl Lange og om Thomas F og utenforskap. I novellen Carl Lange er Carl Lange mistenkt i en sedelighetssak og gjennom forhørene mister han grepet på det han trodde var livet sitt, og hvem han trodde han var. I Thomas F`siste nedtegnelser til almenheter møter vi en ensom eldre mann fylt av både håpløshet og hovmod. (Carl Lange er filmatisert)

«Saman er ein mindre aleine»Anna Gavalda (Samlaget). Vi treffer fire mennesker som finner hverandre i hver sin veldige ensomhet. Dette er en roman om menneskers forhold til hverandre, kjærligheten og livet. Tittelen på boken er like nydelig som boken i seg selv. (Filmatisert)

«Jeg heter Lucy Barton» av Elisabeth Strout (Forlaget Press). En liten og svært godt skrevet bok med mye ensomhet og sårhet  i seg.  Den handler om et «mor -datter forhold». Fattigdom, omsorgsvik og kjærlighet. 

«Maskeblomstfamilien» av Lars Saaby Christensen (Cappelen). Om en ensom gutt fra han er 12 til 17 år, Adrian. Denne setninger her sier vel sitt: «Jeg hadde en god oppvekst. Mor la seg tidlig. Far døde da jeg var tolv år. Jeg var enebarn.  (Filmatisert). 

«Sult» av Knut Hamsun. Om den evinnelige sulten (på flere plan) han kjenner, der han går ensom i Oslo`s gater. Hva het han igjen?

«Ut å stjæle hester» av Per Petterson. (Forlaget Oktober). Mye god ensomhet her. Vakker bok om enkemannen som flytter til østfoldskogene for å nyte ensomheten. Han tenker mye på sitt forhold til faren sin og finner holdepunkter i hverdagens rutiner. Setningen; «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette» går igjen i boken

«Alene» av August Strindberg (Gyldendal Norsk Forlag) Dette er en fin liten roman som jeg fant i Magasinet på biblioteket. Her skriver han om tiden etter skilsmissen med Harriet Bosse og møte med ensomheten, på godt og vondt. God og tilgjengelig Strindberg bok om å være alene. «Jeg holder meg altså inne og kjenner det fredelig; forestiller meg at jeg er fri for livets stormer, ønsker at jeg var litt eldre for ikke å kjenne livets tillokkelser, og tror det verste er overstått».

Bildebøker:

«Ingen» av Svein Nyhus (Gyldendal. Når Ingen møter Noen. Alle bøkene til Svein Nyhus må oppleves. Han skriver og illustrerer. For barn

«En dårlig dag å være en» av Linda Holmer (Gyldendal). Kort kort bildebok, om ensomhet, skjønne illustrasjoner av Asbjørn Kessel Brandnes

Inspirasjonskilder/kilder: Bøkene nevnt over, samt «Alene» av Astri Hognestad (Flux forlag) «Ensomhetens filosofi» Lars Fr. H. Svendsen (Universitetsforlaget).  Ungdata undersøkelse 2017.

Litteraturen er alltid hjemme

Litteraturen har mange egenskaper.  Litteraturen har en nytteverdi, ikke bare utfordrer den oss, men den er alltid hjemme og den treffer deg uansett sinnstemning.

kate-williams-40159

Det er dager da det er godt å bli sett og møtt. På slike dager har det alt å si og å ha en bokhylle. På slike dager er en bekreftelse fin å få.

På slike dager stiller jeg meg foran bokhyllen, blar med øyne og fingrene. Jeg finner en bok der «det er noe med stemmen» i boken som gir gjenklang.

Tårene eller smilet kan komme. Håpet eller en påminnelse. Et dytt bak, skaperlyst eller ro.

Et godt eksempel på en bok som treffer meg når jeg er melankolsk er er diktboken Urd av Ruth Lillegraven.  Urd er en av hennes diktbøker hvor du  finner historien om livet til to kvinner som flettes i hverandre. Den handler om hus og hverdag, arv og livet. Jeg finner gjenklang i nesten alt hun skriver. Det er noe med det musikalske i språket hennes og liker godt respekten for dem hun skriver om. Trærne og menneskene. 

(Hun har nylig gitt ut en krimbok til gode kritikker, jeg er mer begeistret for hennes  tidligere utgivelser).  Har du ikke lest henne, les! 

Så er det andre dager.

Lyse, klare dager hvor Inger Christensens dikt i «Det»  (Ganske fersk oversatt av Endre Ruset mer om han en annen gang)  er det eneste riktige. Jeg kan la meg overstrømmende begeistre over setningene, og blir full av takknemlighet over at hun evner å åpne blikket mitt.

Og et vakkert oppløftende boktips for deg som liker å skrive :

Inger Christensens har også en essaysamling, Hemmelighetstilstanden. Dette er for dager når jeg må ha noe som ikke nødvendigvis gir resonans, heller når jeg trenger å strekke meg, dessuten kan jeg ikke få nok om bøker om skriving og språk, og nettopp det er denne.

Les her, så får du et innblikk:

«Alle preposisjoner er nærmest usynlige. De holde språket oppe på samme måte som rommet bærer planetene. I deres begrensede antall, opp, ned, ut, inn, over, under osv. holder de bevisheten i samme type bevegelse som verden. De setter alle substantivene på plass i forhold til hverandre og forsikrer oss stilletiende om at vi i verden på forhånd er båret oppe av et uutømmelig, alltid eksisterende sammenligningsgrunnlag»

Sløyt, vakkert?  Dette var en dame som strakk seg langt, langt.

Urd av Ruth Lillegraven Tiden Norsk Forlag 2013, Det av Inger Christensen (oversatt av endre Ruset 2016), Hemmelighetstilstanden av Inger Christensen (Oversatt av Camilla Groth) Pax Forlag A/S

 

 

 

 

 

 

Til fots med bok på øret

alice-moore-192521

Bokbransjen er i endring, vi leser mindre bøker, men jeg fortviler ikke, innholdet får vi i hvert fall med oss. Vi hører på lydbøker. Grunnen er kanskje at vi fyller opp dagene godt, og med lydbok kan vi gjøre flere ting på en gang!

Jeg har også begynt, jeg som var så glad i papirboka, men det har sin grunn da. Hund.

Mannen bak Storytel,  Jonas Tellander,  har som mål å bli ordets svar på Netflix. Så bli vant til lydboka først som sist. Vi ser mer på Netflix enn TV ikke sant? Tellander mener også at lydboken nærmer seg antall lyttere, som bøkene har lesere. Tellingen av lydbøker gjelder avsluttet bok, ikke en kjøpt (og kanskje ikke lest) bok! Det har ant meg ut i fra diskusjoner på ulike nettsider for lesende at det ikke er like kultivert å lytte på lydbok, som å lese. 

Jeg har nå i alle fall glede av bøker på mine turer, om det nå ikke er det mest dyptpløyende bøkene, så har jeg stor glede av det. Jeg sparer heller  de  sammensatte bøkene til jeg er hjemme igjen.

Ja takk, begge deler.

Var du av dem som synes lydbøker gikk for sakte? Du kan regulere tempoet. 👍🏼

Har du lyst til å høre en lydbok? Da anbefaler jeg deg  den elegante, lekne –  men også mørke  – lydboka «Nøtteskall» av plot-kongen Ian McEwan

Vi følger et foster. Et foster i mors liv som bruker tiden til å undrer seg over de store spørsmålene i livet (to be or not to be, – skal han la seg føde eller ei),  lytter til  radio og lytte til sin mor og onkel planlegge drapet på sin far.

Fosteret blir riktig så kunnskapsrik og  kulturell gjennom å lytte til radio, derav hans evne til betraktninger over hva som foregår på utsiden av de gjennomsiktige hinnen rundt han.

Gjennom fosteret  blir vi presentert for forbrytelser, svik og drap.  Mc Ewan spiller på Hamlets tematikk i denne boken. Fosterets onkel er Claude (Hamlet`s Clausius). John, faren deklamerer dikt,  forsøker å kurtisere sin kone Trudy (Hamlet`s Gjertrud) sin interesse, som bare synes han er kultivert og kjedelig.  Claude er en enkel endomsutvikler, og nynner på ringetoner – er det rart fosteret lider under elskovsakten mellom moren  og Claude. Han er redd han skal bli sønn av Claude.

Det er flere temaer McEwan tar oss gjennom. Moren, Trudy,  drikker mer og vin etter som svangerskapet går sin gang.

Trudy  gjør det til et poeng i å drikke for to litt uti svangerskapet, og i en alder av 30 uker  kan han ikke bare skille utsøkte oster fra hverandre, men også diferensiere lærsmaken fra en verdensdel til en annen gjennom placenta. Vi snakker vin. Når moren ikke drikker derimot,  da blir pulsen ubehagelig sterk,  og han kjenner på hver minste hormonsvingning hos moren. Altså mye alvor i den intense og drivende teksten. Og språket – plettfritt! Jeg tror jeg kan si typisk McEwan. Gjennomarbeidet, fullt og helt.

Gled deg til noen gode gåturer, du har fire timer med Niklas Gundersen som leser på øret.

McEwan har fulgt meg  til fots, og så har jeg kommet hjem til Ole Fogh Kirkeby:s  «Robusthet, skrøbelighet og det generøse lederskab«.  Med penn og papir, og fyr i peisen.  Det var Kirkeby`s boken som var inspirasjonskilden til innlegget «Er du en av de nye vinnerne». I denne boken tar forfatteren for seg de positive og negative sidene ved robusthet og skjørhet, og kommer frem til idealet som er en robust skjørhet.

«Robusthet er blitt et buzzord i medier, stillingsannonser blant headhuntere og i daglig tale» Se opp, snart legger du ikke merke til annet. Robusthet. Robusthet. Robusthet.

Last ned en lydbok, ta en tur til fots. Bra for helsen, begge deler. God tur!

 

 

Kilde: Morgenbladets artikkel om bokbransjen uke 2, «Robusthet, skrøbelighet og det generøse lederskab» av Ole Fogh Kirkeby. Ellers: Storytel er nevnt i teksten. Har linket til lydbokforlaget. Boka jeg henviser til er oversatt av Einar Blomgren.

 

 

 

Årets mat og drikketrender

Her kunne jeg hatt en intro med; du blir hva du spiser,  eller lignende, men jeg starter rett på.

Spis det som føles riktig og bra for deg,  er et av de siste trendene innen mat og drikke for dette året. Bruk intuisjonen din. Kanskje vi er så proppfulle av informasjon og kunnskap om mat nå at vi kan la intuisjonen overta når vi står ovenfor valg?  Videre vil det komme flere innovative produkter som et resultat av reklame og markedsfokus. Ellers er det generelt mindre kjøtt,  og en stigende interesse for ernæring og matvarer med helsefremmede effekter.

Ser bra ut dette? Her er det litt for alle, – fra spis det som er riktig for deg – til fokus på helsefremmende mat og drikke.

Jeg selv har byttet ut caffe latte med golden latte for tiden, og i går var jeg på kurs for å lære å lage min egen kombucha. Svinger meg med andre ord på nye og uutforskende områder. Det finnes mange matblogger og rene fermenteringsblogger på nett, så søk og les på Google .

Golden latte goldenlatte perspektiv

Golden latte er en gurkemeie og ingefærdrikk med kanel, pepper og honning  – og mandelmelk, kokosmelk  – eller annen plantebasert melk. Mange helende effekter i gurkemeie er diskutert og noen er påvist, og de andre ingrediensene har jo også for noen  kjente helende effekter. Det er deilig at noe så godt kan være så sundt.

Jeg kjøper kombucha, men nå skal jeg altså lage det selv! Kombucha er en fermentert drikk med de sunne bakteriene som er bra for oss. Det er altså en form for kald gjæret te. Det er godt.

Jeg var på fermenteringskurs i går, og  fikk med meg startkultur  (Scoby)hjem,  denne skal jeg mate med litt sukker og sort eller grønn økologisk te i et par uker. Det vil forekomme en gjæringsprosess og de *probiotiske bakteriene produserer en organisk syre så resultatet blir litt syrlig. Det er mange forskjellige oppskrifter med ulike smaker  på kambucha og du kan kjøpe det ferdig også.

Det finnes mange gode blogger om fermentering og kosthold. Jeg følger Gry Hammer , og ta en titt på hjemmesiden til kursholderen jeg var  hos i går. Hun  er ikke bare opptatt av fermentering, men også spirer: Celine Battdou  Spirer er jo virkelig lyset og livet! I spiren finner du langt mer konsentrasjon av næringsstoffer enn i en hel grønnsak.

*Probiotika – levende bakterier som i studier er vist blant annet  å ha ulike helsefremmede egenskaper som å skape en gunstig bakterieflora i tarmen, stimmulerer tarmens immunforsvar, bekjemper ulike sykdomsfremkallende bakterier. 

Jeg tror jeg avslutter med å repetere introen her; Spis det som føler best ut for deg, bruk intuisjonen din.

Bildet er mitt. Inspirasjonskilden til dette innlegget var WGSN og  gårsdagens kurs på Fat og fe

 

 

Facebook forstår meg bedre enn mannen min

Velkommen 2018! Dette er året jeg virkelig vil omfavne teknologien.

Teknologien er min venn. Den handler tross alt om meg, om kroppen min.

Hvor godt kjenner dataen oss egentlig?  De store selskapene leser deg, så leverer de tjenestene du trenger. Dette, alt dette,  får Facebook. Jeg håper det er en myte at Facebook kjenner meg bedre enn mannen min, men jeg er ikke sikker.

photo-1460176449511-ff5fc8e64c35

Jeg fikk ny klokke til jul.  Enda bedre enn den jeg fikk året før. Ny morsom teknologi,  –  tett på kroppen sitter den.  Klokken kjenner blodet i årene mine. Den kjenner pulsen min. Veileder meg.  «På tide å belaste litt nå» spør han? Klokken sier til og med fra når det er på tide å kjøpe nye sko, altså, klokken er ikke bare tett opptil fastlegen min, men også en omsorgsfull venn. Har jeg mye å tenke på, minner han meg på yogatimen min.

Vil jeg, og det vil jeg ofte,  kan jeg dele videre  på sosiale medier. Facebook, min trofaste. Alltid klar for betroelser.  Jeg er aldri alene.

Mannen min får verken med seg når jeg trenger nye løpesko eller når det er på tide og ta en rask spasertur. Jeg tror ikke han vet at jeg praktiserer yoga og heller ikke vet han hvor mange oppvåkninger jeg hadde i natt heller.

Automatisering, heftig bruk av sensorer, solcellepaneler, energiteknologi har skutt i været. Akk, teknologien gjør så mye, kunstig intelligens. Hvor skal dette ende?  Hjulet går fort, teknologien bidrar til det utenkelige. Jeg husker vi tegnet hva vi spiste i fremtiden på barneskolen, vi tegnet tabletter.  Genetisk modifisert. Nå er dette nærmere enn noen gang, dette krever minimalt med ressurer og kan fø verden sies det. Vi snakkes om ti år, vi får se det hele an.

Velkommen 2018 dette er året jeg vil omfavne teknologien enda mer, teknologien er vår venn. den handler tross alt om oss,  om kroppen vår. Hvor godt kjenner dataen oss egentlig? De store selskapene leser oss, og leverer tjenester jeg trenger, dette får Facebook. På tross av dette håper jeg det er en  myte at Facebook kjenner meg bedre enn mannen min

Gud! La det sitte en klok kvinne ved rattet. La meg hoppe av for en stakket stund, det er nå vi må ta frem en god bok, og dele tankene våre og reflektere.  sammen, du og jeg, her – og ikke via skype eller via WR briller.

Kom, setter på tevannet, jeg!

photo-1486123820439-1a74aeb502cf.jpg

Foto: Unsplash

 

 

Er du en av de nye vinnerne?

Jeg ønsker med bloggen å minne deg om at god hverdagshelse ligger i de små valgene man tar. Parallelt ser jeg på hvilke retning samfunnet rundt meg tar. I dette innlegget blir det noen ord om hvilke mennesketyper som kanskje klarer seg best fremover, og litt om lavendel.

Trenden er  at flere lever med stress. Mulighetene vi har er så uendelige. Alle kan vi leve drømmen, liksom. Det er så mye vi kan, og så mye vi vil, som ikke samsvarer med hva vi får til.  Slik er det  for meg, både privat og i arbeidslivet. Nettopp fordi mulighetene er så uendelig mange – blir jeg fylt at forvirring og frustrasjon. Kjenner du deg igjen?

dieter-de-vroomen-412776

Hvis du ikke kjenner deg igjen er du kanskje en av de motstandsdyktige og robuste, de som blir de nye vinnerne i arbeidslivet. Ikke nødvendigvis de med de beste eksamensresultatene, men de som håndterer stress og vanskelige dager, og ikke minst forandringer.

 De motstandsdyktige og robuste er de nye vinnerne.

Men godt er det.  At hvis du ønsker, så er det muligheter til å trene deg opp.  Du kan bli en av dem. Hvis du vil. La oss komme tilbake til disse øvelsene i et senere blogginnlegg.

La oss heller lese litt om lavendeloljen og dens effekt. Kanskje den kan hjelpe deg med følelsen av stress som  overmanner deg allerede i morgen, noe som skulle vært ferdig klokka tre?

Visste du at jeg er utdannet helse og hudterapeut? Vel, det er mange år siden, men noe av kunnskapen sitter fremdeles. Noe av det som falt mest naturlig for meg under utdannelsen og i året som fulgte ute i jobb,  var blant annet aromaterapi. Dette bestod i massasje med utvalgte oljer. Like viktig som selve massasjen var det å sette seg inn i oljenes egenskaper og finne rett olje til rett person og behov. Vi lærte  å blande oljer slik at oljens egenskaper utfylte hverandre,  for å hjelpe akkurat deg.  Denne interessen for oljer har  kommet tilbake de senere årene. Jeg bruker oljer i rommene i huset, men også blander jeg mine egne vaskemidler hvor jeg bruker oljer, – og så i  badevannet selvfølgelig. Det er terapi det!

Men nå altså, hvis du er av dem som av og til kjenner på stresset, gå til innkjøp av en liten flaske med eterisk lavendel olje. Den har en rekke egenskaper som at den er  smertelindrende ved revmatiske lidelser og regulerer fordøyelsessystemet, men først av alt så  balanserer  den nervesystemet og virker derfor beroligende og avslappende.

Drypp noen dråper på et stykke tøy, ta en dråpe på håndleddet eller bak øret (evt. bland dette ut med annen ren olje), bland med vann og ha i en spruteflaske på kontoret.

Pust inn, pust ut. Senk skuldrene. Jeg ønsker deg en god helg.

Kilder : American Psychlogical Association, media.dotera.com. Foto: Unsplash
 

Farger og terapi

Når jeg skulle velge hvilke farger jeg skulle bruke på bloggen, fikk jeg gode råd på bloggbedre.no som skriver hvor viktig farger er for oss, hva de signaliserer,  og hvordan farger virker på oss.

Hva gjelder fargebruk på bloggen så  prøver jeg meg litt frem.  Jeg liker godt de fargene som er på bildet som jeg  bruker på toppen av bloggen. Skjørtet med broderier;  jordfarger, varme farger, ispedd litt friskhet.  Ønsket er nok at det er disse fargene som skal gå igjen.  I følge undersøkelser gjort på to tusen personer i ni land, så brakte grønn frem en sterk enighet,  tanken om nytt liv og avslapning, rødt derimot fremkaller sterke reaksjoner,  og øker blodtrykket!  Hmm, jeg som skal skrive om helse og sånt…

Bør jeg velge grønt?

Purchase this image at http://www.stocksy.com/506407

Hvert år kåres det fra ulike distanser årets farge. Årets farge fra Pantone 2018 er en lilla farge. Ultra violet. Dette er en dramatisk, nesten provoserende farge.

Fargen er kjent for å inspirerer til å være fantasifull og idèrik.

Det verdenskjente fargeesystemet Pantone, som eies av X-Rite i Carlstadt i USA, offentligjorde rett før jul Pantone sin «vinnerfarge» 2018: Pantone 18-3838 Ultra Violet,  og sier at den kommuniserer originalitet og visjonær tenkning.

“Vi lever i en tid, som krever oppfinnsomhet og fantasi. Det er denne slags kreative inspirasjon som   ligger i Pantone 18-3838 Ultra Violet, en blå-basert lilla, som retter vår oppmerksomhet  og potensiale til et høyere nivå” Dette er det Leatrice Eiseman, adm. direktør for Pantone Color Institute som sier.

Sterke lilla nyanser har lenge vært symbol på en motkultur, det ukonvensjonelle og kunstnerisk frihet.

I følge Pressmann i Pantone Color Institute så speiler denne fargen hvilke kvaliteter det er brukt for i dag. Spennende med så omfattende tanker, at farger kan påvirke oss i så stor grad.

Ultra Violet er altså Pantone sin farge, Fargerike (faghandelkjeden) har utropt fargen blå til årets farge, og mener at det er ro som står i fokus her.

Fargerike Dagny velger seg gul. Og flere farge-vinnere finnes fra de ulike malingsfabrikantene. Uansett; farger blir det! Og hvitt er ingen  farge –  og er i ferd med å forsvinne, sier trendekspertene.  Inn med farger i hus og hjem. Litt deilig kjenner jeg, som føler meg både litt kald og alene i hvite omgivelser, mens derimot i et hav av jordfarger, der er jeg hjemme!

Farger kan også brukes i terapi – fargeterapi: Det er en alternativ behandlingsform som bygger på teorien om at lys av bestemte farger kan brukes til å behandle forskjellige lidelser. Hver virvel i kroppen tilsvarer en farge.  Så mens vi er inne på lilla. Lilla har en smertestillende egenskap, stimulerer nyrer og kjønnsorganer. Videre opprettholder lilla konsentrasjonen av kalium i blodet, og styrer ukontrollert appetitt.

Så Ultra Violet bærer ikke bare lovnader om nytenkning og kreativitet, men også balanse i flere organer.

fz380014-003-02-1x-tHeretter skal jeg hente all den inspirasjon jeg kan få av yogamatten min, – som nettopp har en ultra violet farge, og kanskje  burde jeg begynne å drikke vann med sitron – i  glasset  på bildet –  hver morgen. Kanskje får jeg masse ideer og inspirasjon til mitt ganske fremdeles ukjente år 2018.

Følg meg, og se hvor jeg går.

Ps; Jeg anbefaler boken «Farger til folket» av Dagny Thurmann Moe på Cappelen forlag. Hun skrier om farger i arkitektur, interiør og mote. Boken inspirerer sterkt  til fargebruk og kommer med interessante historiske fakta om fargebruk i Norge.

 

 

Hva skjer i teksten, hva skjer i oss?

Jeg er på leseguidekurs i Danmark
Vi sitter i hestesko, 16 deltakere, 2 nordmenn og 14 danske. Mette Steenberg og Karen Marie Larsen er de to drivkreftene bak «Læseforeningen».
Vi får utdelt en tekst, en novelle av Alice Munro. Karen Marie leser høyt, vi andre følger teksten. Noen lukker øynene, lytter. Vi tar pauser etter noen avsnitt. Vi fokuserer på teksten, og ser på hva som skjer i den – og oss.
Det interessante – og det givende, er at det finnes så mange ulike opplevelser av teksten vi akkurat har lest. Det er spennende hvor ulikt vi opplevde teksten, og det minner oss på hvor forskjellige vi er, hver med sin referanse og historie. Spesielt bra er det når vi føler at våre egne tanker får en liten knekk, og tar en ukjent retning.

Pausene er gode, refleksjonene kjennes i kroppen, følelsene får samlet seg –  før vi leser og drøfter videre. Hver vår subjektive opplevelse er riktig. En og annen, – helt sikkert en samvittighetsfull og dyktig lærer – forsøker seg med en tankerekke i retning litteraturteori, med dette lukker, og gir bare tilsynelatende et klokt svar. Leseguidene Karen Marie og Mette, fører oss ut i et åpent landskap igjen.
Vi har diskusjoner, vi får øvelser. Språk, ord, litteratur – lyder og rytmer, i dette faget liker jeg meg. Her er det lov til å være dypt konsentrert, alvorlig, oppriktig opptatt og følelsesmessig nær.  Det er lov til å la ordene synge og gynge i kroppen. Det er lov til å tenke hardt, og det er lov til å ikke ha det endelige svaret. Det er ikke sikkert at du kan se det på meg– men dette gleder jeg meg over – veldig!

«Lyset i teksten er så tungt»

Vi sitter i en gruppe på seks. Det er min tur til å være leseguide. Jeg er spent på hvordan gruppen vil ta imot diktet til Hanne Bramness. Jeg leser diktet høyt to ganger. Jeg kjenner teksten fra før og er forberedt på ord og lyd, men blir likevel berørt. Det er noe med det skjøre og det sterke i de fotografiske beskrivelsene til Bramness.
Lone sier at det var en overraskende slutt. Så snakker vi om det. Henrik sier det er mye lys i diktet. Vi snakker om gleden; om å finne glede i det triste. Tove får et minne – sol som treffer snø i farens begravelse. Vi snakker om å holde fast ved dette vakre bildet. Ditte synes «lyset i teksten er så tungt». En annen begynner å tenke på novellen vi leste av Alice Munro.
Alt som faller oss inn, snakker vi om. Som denne gruppens leseguide, vender jeg samtalen tilbake til teksten om vi beveger oss for langt bort. Vi får en samhøringhet. Hadde dette vært på «ordentlig» hadde vi møtt hverandre igjen om en uke. Kan hende, etter noen ganger ville vi møtt oss selv på en ny måte? Kanskje hadde vi skapt noen nye imaginære rom sammen?

Denne opplevelsen gav meg lyst til å lede lesegrupper, og det skal jeg gjøre, men samtidig så fikk jeg lyst til å formidle litteratur ut i fra en tenkt lesegruppe. La meg tenke på det litt.

Lesing av skjønnlitteratur som terapi

Det finnes ulike former for biblioterapi; lese alene skjønnlitteratur og dikt, bruk av skjønnlitteratur som del av psykoterapi, bruk av selvhjelpslitteratur (selvhjelpslitteratur som gir råd om hva du kan gjøre for å redusere symptomer og lidelser) og bruk av skjønnlitteratur og dikt i grupper (shared reading/guidet lesegruppe)lesesirkel

Har du noen gang brukt en roman eller et dikt som selvmedisinering for å flykte eller bli møtt? Har du opplevd at det er både befriende og forløsende å lese?  Forskning viser: det har en effekt. Det er påvist både gjennom observasjon og samtaler med lesere, og gjennom studier basert på analyse av hjerneskanning. Nervecellene reagerer på innholdet i en bok. Nervecellene er aktive når vi observerer andre, og andres følelser. Det sies at det er speilnevronene som er årsaken til at vi kan leve oss inn i andres følelsesliv, være empatiske. Lite fleksibel tenkning er et karakteristisk symptom ved angst og depresjon. En egenskap ved litteraturen kan være å gi leseren rom for å tilegne seg en fleksibilitet. Noe å glede seg over, eller hva?

Noen fakta om guidet lesegruppe; Shared reading.
Vi mennesker påvirker hverandre gjennom samtaler, utveksling av tanker, ideer og opplevelser – og gjennom lesing. Det er dette som er meningen med en lesegruppe.
I lesegruppene blir vi alle møtt likt. Deltar du for eksempel i en lesegruppe sammen med andre sårbare, blir du møtt som leser og ikke fordi du har en diagnose. I disse lesegruppene er det din opplevelse som er interessant. Hva er det som berører deg? Målet for guidet lesegrupper er ikke nødvendigvis behandling, men at du kommer i kontakt med deg selv gjennom lesingen, og utveksling av tanker med andre.  Dette i seg selv kan ha en god terapeutisk effekt.
Selve gruppeformen skal gi en trygg ramme, og med en dyktig leseguide blir du ivaretatt. Samtale og innspill fra deltakerne i gruppen utvider ditt eget perspektiv, og en kan finne nye måter å sette ord på en opplevelse av teksten på.  I en gruppe kan en støtte og speile hverandre, dessuten utfordre hverandre. Leser vi en novelle alene, kan vi finne på å legge den bort uten virkelig å gi den et forsøk, spesielt hvis den oppleves fremmed for oss.  Ikke alltid bare fordi du fant den uinteressant, men for å slippe et ubehag, eller slippe å forholde deg til det du nettopp leste.  I en gruppe er det rom for å stå i dette ubehaget i teksten.

Metoden «Læseforeningen» i Danmark bruker, kalles «Guidet fælleslesning» og  stammer opprinnelig fra «The Reader Organisation». «The Reader Organisation» er en forening i England som siden 2002 har arbeidet med å skape relasjoner mellom mennesker og litteratur gjennom «shared reading». Det arbeides nå med å starte en lignende organisasjon i Norge under navnet «Leserne».

Dette innlegget er opprinnelig en tekst skrevet for «Sinn og Helse» et magasin som utgis av Mental Helse.